Sai village home (brev fra barnehjemmet, hvor jeg tilbrakte 4 dager)

Dear Karoline,
First of all I want to say for you thank for having with me nice relation.
I was enjoyed with you nicely.
All small children want that you dont go but nothing
happen. I want to say enjoy your life nicely. I
always say for god
that you three wishes will be
real. I want to write
some poem for you.

You are good not bad
You always smile dont be sad

Rose is red or pink
You have good think
Sky is always white or blue
Karoline sis - I love you

Best of luck for your next journey
Always be happy, Dont be sad in your life
lot of love for you
Sunita Sunita

dikt fra en nepalsk guide i en liten landsby

Some one like oneship
Some one like twoship
But I like oneship
That is friendship

Earth can dry
Birds can fly
If you forget me
I will give good prize.

Jeg har problemer med aa finne ut hvilke av disse to jeg liker best.

long time no see

hei godtfolk. Jeg har vaert daarlig til aa oppdatere bloggen min, men naa er jeg her, og bra er naa det. Jeg har forflyttet meg fra barnehjemmet til Shanti clinic naer Pashupatinath (helligste omraadet i Kathmandu). Det er en klinikk for spedalske og handikappede, med workshops der de syr og lager papir for haand. det er et velorganisert lite samfunn med hoy arbeidsmoral. vi er sju frivillige og alle befinner seg i samme omraade. Jeg har allerede produsert noen fine elefantkort. Vi dro ut paa en ekskursjon med pasinentene fra Shanti. 50 folk i buss langt ut i hutaheita. Vi tok med varm mat, og alt ble ganske kaotisk. Vi hadde planer om aa dra ut paa piknik, men det viste seg aa vaere vanskelig i praksis. Svette som vi var pga varmen, med folk i rullestol og andre skavanker, provde vi iherdig aa finne et passende sted. Det var heller ingen god vei, midt i odemarka. Det hele endte med at vi spiste paa en gaard som Shanti samarbeider med, og crewet fikset mat til 50 personer paa veldig kort tid. Alt ordnet seg til slutt, utrolig nok. Det enkle er ofte det beste sier naa je. Huset jeg bor i naa er veldig fint, med vanlig vestlig toalett. Jeg maa fremdeles bruke vann som erstatning for toalettpapir, men det fungerer faktisk veldig bra. Er ogsaa mer hygienisk. Vi legger oss rundt 9-10, og vaakner rundt 6 fordi vi har en veldig aalreit hane som bestemmer seg for aa synge en liten trudelutt rundt disse tider. Vi begynner ikke  for 10, saa er veldig upassende med fuglesang saa tidlig. Det er ogsaa en mygg hver natt(rundt kl 12) som vil ha litt selskap. Jeg smorer meg godt med myggrollon, men det hjelper svaert lite. Jeg har ogsaa et behov for aa gaa paa toalettet  rundt kl 6. Dette skjer hver gang, saa jeg begynner virkelig aa komme inn i en rytme. Tror ikke jeg ville hatt noe problem med aa bo paa et gamlehjem. Legge meg rundt 9, og staa opp i 6-7tida hver dag. Vi tar en tuktuk hver dag til og fra jobb (45 min). Intimgrenser er noe man ikke kan ha i dette landet. Svettelukt og rumpesprekk er noe jeg ser noksaa ofte. Det er ogsaa et lite geiteslakteri paa veien til jobb, der det er en ny geit hver dag og gaarsdagens ligger slaktet med hodet paa disken og spredte ben. Veldig aalreit start paa dagen. Naa er det en tysk pike som venter paa datamaskinen. Jeg maa slutte aa skrive. Takk for nu. Det er godt med en nettdagbok.

danse danse dokka mi

transvesittdans. Menn kler seg ut som kvinner under Krishnas (hindugud) fodseldag. Jeg matte bare bli med, og jeg angrer ikke ett sekund. Vi danset til folkemusikk (trompet, floyte, trommer). dette er forhapentligvis ikke siste gangen jeg danser med mannekvinner.

viktige numre

tlf til barnehjemmet: 9841289171

Arjun Shrestna (leder for exis i nepal): 9849090548/9848026803

Nepal country code: 977 (tast for nummeret)

tid for barnehjem

jeg befinner meg naa paa en liten intenettcafe 30min unna barnehjemmet. Det befinner seg et lite stykke utenfor Kathmandu by. Jeg kom hit i gaar, og det var jammen en rar folelse. Flesteparten av barna var paa skolen, saa det var noksaa tomt, der det vanlivis pleier aa vaere 55 barn. Sarah og Camilla ble med for aa si hadet, og jeg kjente med en gang at jeg kommer til aa savne dem. De har vaert gode stottespillere denne forste tida. Men jeg haaper og tror at vi motes igjen for vi drar hjem igjen. Jeg fikk vite at det var en tysk frivillig paa barnehjemmet ogsa, saa jeg gikk ned i forste etasje for aa mote denne fremmede fyren, men han var langt i fra fremmed. Vi hdde vaert paa rafting sammen, og mottes igjen i Chitwan, ogsaa naa i en bitteliten landsby. Hva er sjansene for aa se samme kar tre ganger? Jeg undres. Han er veldig trivelig, og han skal vaere her to uker til. Det er gode nyheter! Jeg trodde jeg helst ville henge med lokalbefolkningen, men noen ganger er et godt aa snakke med folk fra vesten. Rommet jeg sover i deles med fruen i huset paa 23 aar. Vi maa ogsaa dele samme seng, som ikke er stor nok i mine oyne, og den er hard som en trebenk med tynn madrass. Men slik er det primitive livet, og det maa jeg bare takle. Vi har vaert borskjemte hos Arjun med ordentlig toalett og gode senger. Naa er det do i bakken, og null toalettpapir. Det er bare aa skvulpe vann opp i rompa, saa er du ren igjen. Men barna veier virkelig opp for mangel paa god hygiene. De er saa blide, og veldig nysgjerrige. Alt jeg gjor er veldig viktig, og privatliv er noe jeg kan lengte lenge etter. Jeg ga alle lekene fra Norge i gaar, og de er allerede flittig brukt. Jeg skal i tillegg til a vaere paa barnehjemmet undervise engelsk i skolen. Det begynner i morgen.