Auroville

Hei igjen!
Jeg har beveget meg fra Goa til Tamil Nadu (sorvest). Togreisen startet kl 3, og jeg kom frem til Chennai 12 dagen etter. Jeg hadde en plan om aa dra til Auroville, som er mellom Chennai og Pondicherry. Jeg hoppet paa neste buss til Pondi (3 timer), og var rimelig lei all farting. En natt i Pondi, og deretter bar det rett til auroviille.

What is Auroville?

Auroville is a universal township in the making for a population of up to 50,000 people from around the world.

How did Auroville begin?

The concept of Auroville - an ideal township devoted to an experiment in human unity - came to the Mother as early as the 1930s. In the mid 1960s the Sri Aurobindo Society in Pondicherry proposed to Her that such a township should be started. She gave her blessings. The concept was then put before the Govt. of India, who gave their backing and took it to the General Assembly of UNESCO. In 1966 UNESCO passed a unanimous resolution commending it as a project of importance to the future of humanity, thereby giving their full encouragement.

Why Auroville?

The purpose of Auroville is to realise human unity – in diversity. Today Auroville is recognised as the first and only internationally endorsed ongoing experiment in human unity and transformation of consciousness, also concerned with - and practically researching into - sustainable living and the future cultural, environmental, social and spiritual needs of mankind. (www.auroville.org)

Jeg har naa fatt to gode venner her, Sevika og Muneer. Sevika er fra USA og er paa besok hos Muneer som bor her. Han er 28 aar gammel og driver en egen butikk her. Jeg var saa heldig som fikk mote dem, og jeg fikk lov til aa bo der til jeg begynner med frivillig arbeid i Sadhana forest. Det er et lite samfunn av frivillige fra hele verden. Alt er okologisk, og alle bidrar til ulike prosjekter for aa vedlikeholde naturen (treplanting osv.) Hvis dere vil vite mer, sjekk ut internettsiden www.sadhanaforest.org. Jeg drar antageligvis dit i morgen, og blir der en to ukers tid. Jeg ser virkelig frem til aa bo der, og leve primitivt for en liten stund. Etter aa ha vaert turist en liten stund naa, er jeg klar for aa gaa inn i noe nytt og mer innholdsrikt. Naturen kaller!

Alle i Auroville kommer seg frem ved hjelp av scooter/moped, og det er virkelig den beste maaten. I gaar laante jeg og Sevika Muneers moped, som var en intens opplevelse. Indisk trafikk er anarki, ingen regler, bare at du maa holde deg paa venstre side av vegen og tute for aa komme deg frem. Du er virkelig ille ute hvis du ikke har horn i dette landet. Vi klarte oss fint, og jeg begynner aa bli vant i trafikken (utrolig nok). Vi holdt oss for det meste paa landeveien, som bestaar for det meste av kuer, hunder, moped, geiter og folk. Ganske uskyldig! Jeg liker denne livsstilen. Etter aa hatt en litt troblete start, begynner jeg virkelig aa komme inn i denne kulturen. India er et fascinerende land aa vaere i.

et interessant mote mellom hund og aal

parasailing

India, er du klar for meg?

tjohei, hvor det gaar. Naa er jeg plutselig i India, etter en enorm trekkingtur som ennaa gir meg frysninger bare av aa tenke paa Himalaya. Jeg savner det allerede, men naa er det paa tide med et nytt kapittel, og det kapitlet befinner seg naa i SorIndia. Jeg er i Goa. Indias Hellas, med nydelige strender og fargerrike damer. Jeg har mott mange folk paa veien, og deler naa rom med en veldig koselig dame (30 aar) fra Osterrike. Jeg liker folk fra Osterrike. De er alltid i godt humor. Jeg har vaert her naa et par dager, og uheldigvis regner det naa, men krysser fingrene for godvaer. Strandlivet frister etter 16 dagers fjelltur i Nepal. Jeg startet turen over grensen fra Nepal med buss, og har tilbrakt en del tid paa tog fra Ost til Vest. Veranassi-Jaipur-Pushkar-Mombai-Goa. Det har vaert min reiserute saa langt, og det er virkelig en opplevelse i seg selv aa kjoere tog her nede. Starten reisen med en jente fra England, men saa har vi splittet lag, og jeg har hele tiden mott nye folk. Alle som har lonely planet guide velger de samme stedene, saa er plent umulig aa vaere alene. Jeg begynner aa bli litt sliten av aa reise, men foler meg heller ikke klar for aa gi opp. Er mer jeg vil se, og det er enda tid igjen. Det tar tid aa venne seg til denne kulturen ogsaa, med folk som stirrer, kuer i gata, lukter, kumokk (som jeg har traakket i mange ganger), gaerne bilister osv. Indiske damer som vil hele tiden selge ting er spesielt irriterende. De starter ofte samtalen med "Yes. How are you? Where are you from? How long you been in India? First time India? Where did you buy your clothes? Are you married?" Omatt og omatt. Nok klaging. Jeg skal ut og sjekke livet. Ha det saa lenge!

Matt fra statene

snoras!!!

reisekompani for en liten stund, til jeg motte noen nye folk.

utsikt fra icelake (4000 moh)

jeg og mine slovenske venner paa 5400 moh. god folelse!

bilder kommer snart..

tilbake fra Himalaya

Etter en 16dagers trekkingtur er jeg naa tilbake ti siviliserte Pokhara, med kommunikasjonsmidler som internett og telefon. Er naa i lakeside, som er den mest turistifiserte delen av denne byen.Motte igjen kjentfolk fra trekkingturen, og er virkelig godt med en dag restitusjon etter hardbarket fjelltur. Det hele startet i Besi Sahar, med forste overnatting i Ngadi (930 moh), hvor jeg motte folk som jeg fortsatte aa gaa med. Jeg valgte aa ta den tunge losningen, uten guide/porter/sherpa og jeg angrer ikke ett sekund. I begynnelsen var jeg virkelig sint paa meg selv for aa utsette meg for saa mye lidelse, og baere en 16 kilos ryggsekk opp 5400 moh var ikke akkurat det samme som aa tilbringe en dag paa stranden med en tequila i haanden. Jeg har ofret blod, svette og taarer, og noen ekstra kilo rundt midjen. Kjenns bra. Har spist godt og virkelig hatt noen gastronomiske oyeblikk. Jeg husker spesielt godt ankomsten i Brakha (3360 moh) mitt forste mote med ferske bakevarer. Det var ingen tvil, jeg var klar for aa fete meg opp et par dager. Spiste alt av sjokoladeruller, kanelbolle, apple crumble, baguett med yak ost. Guri land og rike saa godt det var med ost fra en ekte yak okse. Det er mange av dem i Himalayaregionen, og er noe jeg virkelig vil savne i Norge. Beste osten jeg har smakt. En annen fantastisk smaksopplevelse var i Jomson etter Thorung la (5400 moh). chocolate apple crumble i et tysk bakeri. Jeg bestilte to, og not hver eneste smule. Jeg har virkelig spist mye, men etter 7 timers vandring i fjellet, er du virkelig saa sulten at du er i ferd med aa miste all fornuft. Pratingen med folket paa veien gikk for det meste i mat, trekking og mat. Veldig enkelt og greit. Joviale Karro var paa sin rette plass. Har mott mange fine folk, men ogsaa noen ikke saa fine. Fordelen med aa gaa alene er at du kan velge hvem du vil gaa med, og ekskludere folk som er dumme. Jeg motte blant annet tre osterriske mannfolk, som lo i ett sett. Akkurat mine type folk. Motte dem stadig vekk, og det var alltid et gledelig gjensyn. "Oh, look Bernhard. There is the crazy norwegian girl agian. hahahaha". Tilbake til mat igjen. Jeg trodde vi bare kunne bestille nepalsk mat, men menyene bestod av baade europeisk og lokale retter (variert kvalitet). Dal bhaat var det tryggeste, men definitivt det kjedeligste. (bare ris og litt gronnsaker med linsesuppe). Jeg bestilte noe nytt for hver dag, og i de fleste tilfeller var jeg godt fornoyd med maten. Aa see gresk moussaka og lasagne i Himalaya var noe nytt for meg. Alt i alt en god opplevelse. Motte ogsaa to svenske tjejer rett for hoyeste overgangen. De var jattetrivelige, og jeg vil nok besoke dem en gang i fremtiden.

Jeg vil ogsaa benytte denne anledning til aa gratulere min godeste Pappa med dagen som var (21. september, dagen jeg startet trekking). Jeg provde aa sende en melding, men tror kanskje ikke det gikk. Haaper du hadde en straalende dag!