tilbake fra Himalaya

Etter en 16dagers trekkingtur er jeg naa tilbake ti siviliserte Pokhara, med kommunikasjonsmidler som internett og telefon. Er naa i lakeside, som er den mest turistifiserte delen av denne byen.Motte igjen kjentfolk fra trekkingturen, og er virkelig godt med en dag restitusjon etter hardbarket fjelltur. Det hele startet i Besi Sahar, med forste overnatting i Ngadi (930 moh), hvor jeg motte folk som jeg fortsatte aa gaa med. Jeg valgte aa ta den tunge losningen, uten guide/porter/sherpa og jeg angrer ikke ett sekund. I begynnelsen var jeg virkelig sint paa meg selv for aa utsette meg for saa mye lidelse, og baere en 16 kilos ryggsekk opp 5400 moh var ikke akkurat det samme som aa tilbringe en dag paa stranden med en tequila i haanden. Jeg har ofret blod, svette og taarer, og noen ekstra kilo rundt midjen. Kjenns bra. Har spist godt og virkelig hatt noen gastronomiske oyeblikk. Jeg husker spesielt godt ankomsten i Brakha (3360 moh) mitt forste mote med ferske bakevarer. Det var ingen tvil, jeg var klar for aa fete meg opp et par dager. Spiste alt av sjokoladeruller, kanelbolle, apple crumble, baguett med yak ost. Guri land og rike saa godt det var med ost fra en ekte yak okse. Det er mange av dem i Himalayaregionen, og er noe jeg virkelig vil savne i Norge. Beste osten jeg har smakt. En annen fantastisk smaksopplevelse var i Jomson etter Thorung la (5400 moh). chocolate apple crumble i et tysk bakeri. Jeg bestilte to, og not hver eneste smule. Jeg har virkelig spist mye, men etter 7 timers vandring i fjellet, er du virkelig saa sulten at du er i ferd med aa miste all fornuft. Pratingen med folket paa veien gikk for det meste i mat, trekking og mat. Veldig enkelt og greit. Joviale Karro var paa sin rette plass. Har mott mange fine folk, men ogsaa noen ikke saa fine. Fordelen med aa gaa alene er at du kan velge hvem du vil gaa med, og ekskludere folk som er dumme. Jeg motte blant annet tre osterriske mannfolk, som lo i ett sett. Akkurat mine type folk. Motte dem stadig vekk, og det var alltid et gledelig gjensyn. "Oh, look Bernhard. There is the crazy norwegian girl agian. hahahaha". Tilbake til mat igjen. Jeg trodde vi bare kunne bestille nepalsk mat, men menyene bestod av baade europeisk og lokale retter (variert kvalitet). Dal bhaat var det tryggeste, men definitivt det kjedeligste. (bare ris og litt gronnsaker med linsesuppe). Jeg bestilte noe nytt for hver dag, og i de fleste tilfeller var jeg godt fornoyd med maten. Aa see gresk moussaka og lasagne i Himalaya var noe nytt for meg. Alt i alt en god opplevelse. Motte ogsaa to svenske tjejer rett for hoyeste overgangen. De var jattetrivelige, og jeg vil nok besoke dem en gang i fremtiden.

Jeg vil ogsaa benytte denne anledning til aa gratulere min godeste Pappa med dagen som var (21. september, dagen jeg startet trekking). Jeg provde aa sende en melding, men tror kanskje ikke det gikk. Haaper du hadde en straalende dag!