India, er du klar for meg?

tjohei, hvor det gaar. Naa er jeg plutselig i India, etter en enorm trekkingtur som ennaa gir meg frysninger bare av aa tenke paa Himalaya. Jeg savner det allerede, men naa er det paa tide med et nytt kapittel, og det kapitlet befinner seg naa i SorIndia. Jeg er i Goa. Indias Hellas, med nydelige strender og fargerrike damer. Jeg har mott mange folk paa veien, og deler naa rom med en veldig koselig dame (30 aar) fra Osterrike. Jeg liker folk fra Osterrike. De er alltid i godt humor. Jeg har vaert her naa et par dager, og uheldigvis regner det naa, men krysser fingrene for godvaer. Strandlivet frister etter 16 dagers fjelltur i Nepal. Jeg startet turen over grensen fra Nepal med buss, og har tilbrakt en del tid paa tog fra Ost til Vest. Veranassi-Jaipur-Pushkar-Mombai-Goa. Det har vaert min reiserute saa langt, og det er virkelig en opplevelse i seg selv aa kjoere tog her nede. Starten reisen med en jente fra England, men saa har vi splittet lag, og jeg har hele tiden mott nye folk. Alle som har lonely planet guide velger de samme stedene, saa er plent umulig aa vaere alene. Jeg begynner aa bli litt sliten av aa reise, men foler meg heller ikke klar for aa gi opp. Er mer jeg vil se, og det er enda tid igjen. Det tar tid aa venne seg til denne kulturen ogsaa, med folk som stirrer, kuer i gata, lukter, kumokk (som jeg har traakket i mange ganger), gaerne bilister osv. Indiske damer som vil hele tiden selge ting er spesielt irriterende. De starter ofte samtalen med "Yes. How are you? Where are you from? How long you been in India? First time India? Where did you buy your clothes? Are you married?" Omatt og omatt. Nok klaging. Jeg skal ut og sjekke livet. Ha det saa lenge!